Dokumentasjon

1. Introduksjon

Folkets Fotavtrykk har som mål å gi kommuner og fylkeskommuner oversikt over fotavtrykket til sine innbyggere, og dermed gi et utgangspunkt for klimaplaner på indirekte utslipp. På sikt vil det komme verktøy for å gjøre analyser av mulige tiltak, og fotavtrykket vil gå bakover i tid, slik at man kan følge med utviklingen.

Ducky ønsker å tilby verdens mest avanserte verktøy for kartlegging av forbruksbasert klimaregnskap. I motsetning til mye av utslippsrapportering som benytter en produksjonsbasert tilnærming, knytter forbruksbasert klimaregnskap alle globale utslipp til enkeltindividers forbruk av produkter og tjenester. Disse utslippene har vært udokumentert i en årrekke. For å nå klimamålene må vestlig samfunn ta tak i problemstillingen både fra en produksjonsbasert og forbruksbasert tilnærming.

Et bredt offentlig-privat samarbeid ligger til grunn for Folkets Fotavtrykk, og tallene vil bli kontinuerlig oppdatert med flere og bedre datakilder. Datakildene er statistiske, det vil si vi samler overordnet informasjon om hvordan folk konsumerer, men aldri data om enkeltpersoner. Eksempler på datakilder er: SSB og offentlig registre som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og private kilder som forbruksdata fra bank aggregert på høyt nivå under samtykke.

Folkets Fotavtrykk er utviklet med midler fra Forskningsrådet, i samarbeid med Asplan Viak og TietoEvry.

2. Metoder

2.1 Generelt om hvordan fotavtrykket beregnes

Folkets Fotavtrykk viser gjennomsnittsfotavtrykk per innbygger i din region, i kgCO2e/år. Områdene er farget etter hvor stort fotavtrykket er i forhold til andre, hvor et mørkere område har et høyere fotavtrykk enn lyse. Etterhvert vil du kunne se variasjoner i fotavtrykket over tid, men foreløpig er fotavtrykket basert på nyest tilgjengelig data.

Fotavtrykket er fordelt på fem ulike kategorier: mat, energi, transport, forbruk av tjenester og varer, og innbyggernes andel av offentlig forbruk. Metoden for å finne fotavtrykket i hver kategori beskrives i de påfølgende kategoriene i dette dokumentet. Hver av disse kategoriene bruker ulike beregningsmetoder for å komme fram til ulike verdier, men til slutt konverteres de alle til CO2-ekvivalenter. (Kan lenke til glossary)

Det betyr at alle klimagassene koblet til dine utslipp regnes om til den mengden karbondioksid (CO2) som ville hatt samme effekt på klimaet over en 100-års periode. Dette er den enheten som vanligvis brukes for å måle påvirkningen på klimaendringer, og brukes av FNs klimapanel.

2.2 CO2-intensiteter

For å beregne fotavtrykk trenger man å vite hvor mye av noe (kjøtt, kilometer kjørt i bil, strøm, osv) som forbrukes, og hvor mye forbruk tilsvarer i CO2e. Sistenevnte betegner vi CO2-intensitet.

Vi beregner CO2-intensitet i samarbeid med Asplan Viak, og med to ulike metoder:

  1. Miljøutvidede kryssløpsanalyser er en analyse av hele økonomien, hvor utslipp av produksjon, import og eksport beregnes på nasjonalt nivå. Vi kobler disse analysene til Forbruksundersøkelsen fra SSB for å finne CO2e-intensitet per krone forbrukt i en rekke kategorier. Denne metoden kan du lese mer om i Steen-Olsen et. al (2016).
  2. Livssyklusanalyse brukes til å analysere miljøkonsekvensene av enkeltprodukter. Disse brukes i områder hvor kryssløpsanalyser ikke gir så god nøyaktighet, for eksempel når vi ser på utslippene forbundet med matvarer. Vi forsøker å bruke de livssyklusstudiene som er mest vesentlig for norsk forbruk.

Fordelen med å bruke begge disse metodene er at de kan brukes til å sjekke hverandre og dermed øke nøyaktigheten. For eksempel, om vi vet fra livssyklusanalyser hvor mye CO2e en biff slipper ut, og ganger dette med mengde biff solgt i Norge hvert år, burde dette være relativt likt det tallet man får for biffindustrien fra miljøutvidede kryssløpsanalyser.

2.3 Sammenstilling 

For å finne gjennomsnittsfotavtrykket som vises i kartet til gjør vi følgende steg:

  1. Ved hjelp av statistiske data, simulerer vi alle husholdninger i en grunnkrets/kommune/fylke. Det vil si at basert på for eksempel populasjonsstatistikk, boflate og bileierskap konstruerer vi ulike sammensetninger av husholdninger.
  2. Fotavtrykket til de simulerte husholdningene beregnes i hver av kategoriene (mat, transport, energi, og forbruk av tjenester og varer). Vi kjører beregningen med mange forskjellige simulerte husholdninger, og finner fotavtrykket som er mest sannsynlig ut fra dette.
  3. Fotavtrykket til de simulerte husholdningene summeres opp på grunnkrets/kommune/fylkesnivå og deles på antall innbyggere.

2.4 Nøyaktighet

Beregningene vår blir kontinuerlig oppdatert basert på ny forskning og ikke minst ny forbruksstatistikk. Tallene som beregnes er alltid er så nøyaktige som mulige basert på forskningen som er tilgjengelig i dag. Utfordringen med fotavtrykk er at det er indirekte, og kan dermed ikke måles. Den eneste måten å kontrollere at vi har riktig fotavtrykk er å sørge for at vi til enhver tid har mest mulig oppdatert metode. 

Kvaliteten på dataen vi samler inn har mye å si på hvor nøyaktig fotavtrykket er. En datakilde som er nøyaktig, gir oss statistikk med høy oppløsning (for eksempel ned på grunnkrets-nivå, og gjerne aldersgrupper) og har få hull eller mangler. Mange av datakildene vi bruker, som blant annet inntektsstatistikk, har forholdsvis høy standardavvik. Dette betyr at vi ikke regne ut fotavtrykket til en enkeltinnbyggere, vi kan kun si noe om sannsynlig gjennomsnittsfotavtrykk.

For å se noe om hvor gode data vi bruker, bruker vi en datakvalitetsindikator som du kan se i kartet. Nivåene er som følger:

  1. Nivå 1 – beregningen er kun basert på inntekt- og befolkningsdata. Tilgjengelig for alle kommuner.
  2. Nivå 2 – beregningen er basert på flere offentlig register som Matrikkelen og Motorvognregisteret. Tilgjengelig for foregangskommuner, som ikke har signert databehandleravtale.
  3. Nivå 3  – beregningen er basert på offentlig register og register som krever databehandleravtale, som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Tilgjengelig for foregangskommuner som har signert databehandleravtale.
  4. Nivå 4  – beregningen bruker aggregert data fra private kilder som energi og bank. Foreløpig ikke tilgjengelig.
  5. Nivå 5 – vil ble definert etterhvert som vi tar i bruk enda flere datakilder, som statistikk om matforbruk, gjenbruk, osv. Foreløpig ikke tilgjengelig.

For å kvalitetssikre dataene gjør vi flere grep.  Sensitivitetsanalyser for å finne ut hvilke parametre som gir mest utslag, slik at vi kan fokusere på å få disse datakildene så gode som mulig. Kvalitetssjekk, hvor vi beregner hvilke faktorer som dominerer fotavtrykket til et område. Dermed kan vi gi info om hvorfor et område har høyt eller lavt fotavtrykk.

3. Beregninger per kategori

I dette kapittelet kan du lære mer om algoritmen vi bruker til å beregne fotavtrykk per hovedkategori: mat, energi, transport, forbruk av varer og tjenester, og offentlig utslipp. Vi oppsummerer også hvilke datakilder som brukes i kartet nå, og hvilke vi planlegger i framtiden.

3.1 Mat

3.1.1 Beregningen

Kalkulatoren vår bruker mengden kalorier konsumert av en person som en indikatorer for klimagassutslippene, hvor det gjennomsnittlige daglige inntaket for en nordmann er rundt 2700 kcal. Kaloriene fordeles på ulike matvarekategorier, og CO2-intensiteten for matvaren brukes til å finne fotavtrykket. Basert på en detaljert kostholdsstudie, har vi valgt i første omgang å regne barn i alder 0-17 år som 65% av en voksen.

Vi har brukt Aurelie Stamms studie av gjennomsnittlig klimafotavtrykk i et norsk kosthold som utgangspunkt for mengden av hver matvaregruppe som utgjør en enkeltpersons kosthold. Vi bruker seks hovedkategorier for matvarer; korn, frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, og drikkevarer. Dette blir igjen brutt opp i en rekke underkategorier. Ved hjelp av en omfattende liste av matvarer og tilhørende CO2-intensiteter, kan vi regne ut fotavtrykket til et gjennomsnittlig norsk kosthold ved å gange sammen hvor mye du spiser i hver kategori med utslippene det utgjør. Utslippene er basert på gjennomsnittstall fra livssyklusanalyser, spesifikt for Norge der dataene finnes.

Å kaste mat representerer et effektivitetstap, og er dermed forbundet med en påvirkning på miljøet. Hvis vi reduserer matsvinn på et forbruker-nivå, så vil ikke denne maten måtte produseres til å begynne med, og dermed får vi en reduksjon i utslipp. Hamilton m.fl. estimert at en gjennomsnittlig nordmann kaster 10% av maten de kjøper. I vår modell legges på i tillegg til kaloriene som blir konsumert.

Vår modell konstruerer vegetarisk og vegansk kosthold ved å fordele om kalorier fra kjøtt og evt meieriprodukter til relevante kategorier.

3.1.2 Datakilder

Foreløpig er det kun andel barn som gjør at matfotavtrykket til en region skiller seg fra en annen. Vi planlegger å forbedre beregningen ved å:

  1. Gjennomføre spørreundersøkelser i deltakende regioner om mengden kjøtt og meieriprodukter i kostholdet, da dette driver matfotavtrykket.
  2. Samarbeide med matbutikker og -grossister for å få tilgang til data om salg av matvarer i ulike kategorier.
  3. Få tilgang til statistikk om matsvinn/matavfall fra husholdninger i enkeltkommuner.

Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

3.2 Energi

3.2.1 Beregningen

Beregningen av energiforbruk deles inn i oppvarming av hus, oppvarming av vann, strøm til lys, og strøm til øvrige apparater. Vi beregner først et totalt energiforbruk for husholdningen basert på boligtype, størrelse og byggeår, så fordeler vi på de ulike subkategoriene. Viktige kilder her er SSBs Energibruk i husholdningene, forskning på energiforbruk som funksjon av boligens alder (Sandberg m.fl. (2016)), og NVEs forholdstall for energibruk i bygg.

Strømmiks

Norge er unik i at hovedandelen av energiforbruk vårt kommer fra strøm. I Duckys beregning bruker vi gjennomsnittlige utslipp fra europeisk strømproduksjon. For strøm som forbrukes i en husholdning, bruker vi for øyeblikket en faktor på 439 gCO2 eq/kWh. Dette er gjennomsnittsverdien som inkluderer både direkte og indirekte utslipp i Europa i 2019.

Ducky er klar over at dette er et diskusjonstema og har utredet vårt standpunkt i et eget dokument som du finner her. På sikt vil det bli mulig for proffbrukere å justere strømmiks inne i plattformen.

Oppvarming

Energiforbruk i oppvarming varierer med type hus, antall mennesker som bor der, og når huset var bygd og sist renovert. Et rekkehus bygd i 2012 med to personer bruker sannsynligvis mye mindre energi enn en familie på seks som bor i en stor enebolig fra 1917.

Nordmenn får oppvarming fra en rekke forskjellige kilder, inkludert elektrisitet, vedovn, varmepumper og fjernvarme fra avfallsforbrenning. Hver varmekilde er tilegnet en CO2-intensitet som vi bruker til å finne fotavtrykket. Varmepumper gir økt effektivitet av strømforbruk etter tall fra Enova.

I forbindelse med oppvarming må vi også vurdere utslipp av biogen CO2, som er karbon produsert fra forbrenning av materialer som er en del av den naturlige karbonsyklusen (dvs. IKKE fossilt brennstoff, som f.eks. ved). Selv om forbrenning av trær som har absorbert karbon i løpet av levetiden forblir innenfor den karbonsyklusen, øker det fortsatt konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, og bidrar til klimaendringer på kort sikt, så disse utslippene må også tas med i betraktningen. 

Basert på en norsk studie om effektiviteten ved å brenne gran, beregner vi at bruk av biogent brennstoff har kun 60% av oppvarmingseffekten til karbon fra fossilt brennstoff, slik at bioenergi vil ha et vesentlig lavere klimafotavtrykk. 

Vann

Oppvarming av vann estimeres ut fra antall mennesker i husholdningen og gjennomsnittlig dusjvaner. 13% av energien brukt i en gjennomsnittlig norsk husholdning går til oppvarming av vann.

Belysning og øvrige apparater

Strøm til belysning og øvrige elektriske apparater står for henholdsvis 5% og 15% av det totale strømforbruket.

3.2.2 Datakilder

Vi bruker nå Martikkel for kartlegger husstørrelse og oppvarmingskilde for husholdninger pers grunnkrets. 

Vi samarbeider også nå med Fjordkraft og Kraft4 som kommer til å forsyne oss med faktisk statistikk på energiforbruk, som vil øke nøyaktigheten på modellen ytterligere. Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

3.3 Forbruk

3.3.1 Beregningen

I forbrukskategorien finner vi klimautslipp fra kjøp av varer og tjenester som ikke er relatert til mat, strøm og transport. Vi beregner det gjennomsnittlige forbruket til en husholdning basert på inntekt. Statistisk så sparer de fleste veldig lite, derfor har vi en foreløpig antagelse om at all inntekt blir brukt i løpet av et år. 

Skatt er trukket fra inntekten basert på generelle skattetabeller, og resterende inntekt fordeles etter forbruksmønster fra Forbruksundersøkelsen fra SSB. Vi har definert 46 ulike forbrukskategorier med tilhørende CO2-intensiteter. Relativ forbruk i ulike kategorier varierer med husholdningssammensetning.

Vi jobber for tiden med å forbedre modellen for beregning av fotavtrykk på langsiktige investeringer som bolig.

3.3.2 Datakilder

Inntekten er hoveddriveren til forbruksfotavtrykket, og vi henter inntektsstatistikk fra TietoEvrys Kredittinforamsjonsdatabase.

Dessverre oppdateres SSBs forbruksundersøkelse kun hvert 10. år, og forbruksmønster varierer mye mer enn hva denne statistikken tilsier. For å få bedre forbruksstatistikk, samarbeider vi nå med SpareBank1 MidtNorge, og vil etterhvert motta aggregerte forbruksdata som vi kan bruke til å forbedre beregningen.

Som kommune kan du bidra til økt nøyaktighet ved å rekruttere banker i din region til å bidra til prosjektet.

3.4 Transport

3.4.1 Beregningen

For å beregne transportfotavtrykket simulerer vi antall kilometer reist med ulike transportmetoder per år. Deretter bruker vi en CO2-intensitet per passasjerkilometer for å finne fotavtrykket. Vi deler opp i ulike reisetyper beskrevet nedenfor. Våre gjennomsnittsverdier for reiseavstander er hentet fra Reisevaneundersøkelsen.

I denne kategorien må vi gjøre flere antagelser. For eksempel antar vi at husholdninger med flere biler kjører oftere til jobb. Vi antar at biler er kjøpt og brukt i en gjennomsnittlig levetid (200 000 km), og inkluderer kostnadene ved bilproduksjon i beregningen vår. Våre faktorer for utslipp relatert til å eie og kjøre bil er i stor grad basert på denne EU-rapporten.

Pendling (daglig)

Den første kategorien er pendling. Det norske gjennomsnittet er 10 km, og inntil videre antar vi at dette gjelder for alle innbyggere. Ved hjelp av statistikk for kollektivtransport og bileierskap i ulike kommuner, bygger vi en modell for hvordan folk reiser til jobb. 

Fritidsreiser (ukentlig)

Denne kategorien inkluderer reiser som foretas på en ukentlig basis som ikke er relatert til jobb, som for eksempel til butikken, å kjøre barna til skolen, eller til fritidsaktiviteter. Her igjen benytter vi norsk gjennomsnitt, som er 120 kilometer per uke, og fordeler transportmetode ved hjelp av bileierskap og kollektivtransportstatistikk.

Feriereiser (årlig)

Lange reiser inkluderer utslipp fra de mer sporadiske reisene, som ferier eller andre lange reiser. Disse kan komme i form av langdistansereiser med bil, tog, buss eller fly. Denne kategorien kan ha stor påvirkning på den samlede beregningen for de som reiser ofte. Foreløpig har vi antatt gjennomsnittlig antall flyturer per år (før Covid). 

Faktoren for CO2-intensitet for flygning kommer fra DEFRAs faktorer for direkte utslipp, kombinert med en høydefaktor som beskriver økningen av strålingskraften i høyden, og en indirekte faktor som redegjør for utslipp knyttet til produksjon av flydrivstoff. 

3.4.2 Datakilder

Foreløpig bruker vi statistikk om bileierskap, basert på Motorvognregisteret, for å simulere reisevaner. I framtiden vil beregningen bli mer nøyaktig ved at:

  1. Vi tar inn SSBs statistikk om kjøreavstand per år i vår beregning.
  2. Vi tar i bruk drivstoffeffektivitet per bil i beregningen.
  3. Vi samarbeid med kollektivtransport og flyselskap for å få regionale reisedata.

Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

4. Offentlige utslipp

Offentlig utslipp er generert av veibygging, vedlikehold av sykehus, og andre offentlige tjenester levert ved hjelp av skattepenger, og fordeles i vår modell per innbygger i kommunen. Utslippene har tre kilder: forbruket til kommunen, forbruket til fylkeskommunen og forbruket til staten.Asplan Viak beregner hvert år utslippet til kommunenes virksomhet i Klimakost. Vi bruker disse dataene gjennom vårt samarbeid, og fordeler disse utslippene per innbygger i kommunen. Foreløpig er dette tallet en gjennomsnitt for hele Norge; på sikt vil tallet være kommune-spesifikk.