Dokumentasjon

1. Introduksjon

Folkets Fotavtrykk har som mål å gi kommuner og fylkeskommuner oversikt over fotavtrykket til sine innbyggere, og dermed gi et utgangspunkt for klimaplaner på indirekte utslipp. På sikt vil det komme verktøy for å gjøre analyser av mulige tiltak, og fotavtrykket vil gå bakover i tid, slik at man kan følge med utviklingen.

Ducky ønsker å tilby verdens mest avanserte verktøy for kartlegging av forbruksbasert klimaregnskap. I motsetning til mye av utslippsrapportering som benytter en produksjonsbasert tilnærming, knytter forbruksbasert klimaregnskap alle globale utslipp til enkeltindividers forbruk av produkter og tjenester. Disse utslippene har vært udokumentert i en årrekke. For å nå klimamålene må vestlig samfunn ta tak i problemstillingen både fra en produksjonsbasert og forbruksbasert tilnærming.

Et bredt offentlig-privat samarbeid ligger til grunn for Folkets Fotavtrykk, og tallene vil bli kontinuerlig oppdatert med flere og bedre datakilder. Datakildene er statistiske, det vil si vi samler overordnet informasjon om hvordan folk konsumerer, men aldri data om enkeltpersoner. Eksempler på datakilder er: SSB og offentlig registre som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og private kilder som forbruksdata fra bank aggregert på høyt nivå under samtykke.

Folkets Fotavtrykk er utviklet med midler fra Forskningsrådet, i samarbeid med Asplan Viak og TietoEvry.

2. Metoder

2.1 Generelt om hvordan fotavtrykket beregnes

Folkets Fotavtrykk viser gjennomsnittsfotavtrykk per innbygger i din region, i kgCO2e/år. Områdene er farget etter hvor stort fotavtrykket er i forhold til andre, hvor et mørkere område har et høyere fotavtrykk enn lyse. Etterhvert vil du kunne se variasjoner i fotavtrykket over tid, men foreløpig er fotavtrykket basert på nyest tilgjengelig data.

Fotavtrykket er fordelt på fem ulike kategorier: mat, energi, transport, forbruk av tjenester og varer, og innbyggernes andel av offentlig forbruk. Metoden for å finne fotavtrykket i hver kategori beskrives i de påfølgende kategoriene i dette dokumentet. Hver av disse kategoriene bruker ulike beregningsmetoder for å komme fram til ulike verdier, men til slutt konverteres de alle til CO2-ekvivalenter.

Det betyr at alle klimagassene koblet til dine utslipp regnes om til den mengden karbondioksid (CO2) som ville hatt samme effekt på klimaet over en 100-års periode. Dette er den enheten som vanligvis brukes for å måle påvirkningen på klimaendringer, og brukes av FNs klimapanel.

2.2 CO2-intensiteter

For å beregne fotavtrykk trenger man å vite hvor mye av noe (kjøtt, kilometer kjørt i bil, strøm, osv) som forbrukes, og hvor mye forbruk tilsvarer i CO2e. Sistenevnte betegner vi CO2-intensitet.

Vi beregner CO2-intensitet i samarbeid med Asplan Viak, og med to ulike metoder:

  1. Miljøutvidede kryssløpsanalyser er en analyse av hele økonomien, hvor utslipp av produksjon, import og eksport beregnes på nasjonalt nivå. Vi kobler disse analysene til Forbruksundersøkelsen fra SSB for å finne CO2e-intensitet per krone forbrukt i en rekke kategorier. Denne metoden kan du lese mer om i Steen-Olsen et. al (2016).
  2. Livssyklusanalyse brukes til å analysere miljøkonsekvensene av enkeltprodukter. Disse brukes i områder hvor kryssløpsanalyser ikke gir så god nøyaktighet, for eksempel når vi ser på utslippene forbundet med matvarer. Vi forsøker å bruke de livssyklusstudiene som er mest vesentlig for norsk forbruk.

Fordelen med å bruke begge disse metodene er at de kan brukes til å sjekke hverandre og dermed øke nøyaktigheten. For eksempel, om vi vet fra livssyklusanalyser hvor mye CO2e en biff slipper ut, og ganger dette med mengde biff solgt i Norge hvert år, burde dette være relativt likt det tallet man får for biffindustrien fra miljøutvidede kryssløpsanalyser.

2.3 Sammenstilling 

For å finne gjennomsnittsfotavtrykket som vises i kartet til gjør vi følgende steg:

  1. Ved hjelp av statistiske data, simulerer vi alle husholdninger i en grunnkrets/kommune/fylke. Det vil si at basert på for eksempel populasjonsstatistikk, boflate og bileierskap konstruerer vi ulike sammensetninger av husholdninger.
  2. Fotavtrykket til de simulerte husholdningene beregnes i hver av kategoriene (mat, transport, energi, og forbruk av tjenester og varer). Vi kjører beregningen med mange forskjellige simulerte husholdninger, og finner fotavtrykket som er mest sannsynlig ut fra dette.
  3. Fotavtrykket til de simulerte husholdningene summeres opp på grunnkrets/kommune/fylkesnivå og deles på antall innbyggere.

2.4 Nøyaktighet

Beregningene vår blir kontinuerlig oppdatert basert på ny forskning og ikke minst ny forbruksstatistikk. Tallene som beregnes er alltid er så nøyaktige som mulige basert på forskningen som er tilgjengelig i dag. Utfordringen med fotavtrykk er at det er indirekte, og kan dermed ikke måles. Den eneste måten å kontrollere at vi har riktig fotavtrykk er å sørge for at vi til enhver tid har mest mulig oppdaterte metoder og datasett. 

Kvaliteten på dataen vi samler inn har mye å si på hvor nøyaktig fotavtrykket er. En datakilde som er nøyaktig, gir oss statistikk med høy oppløsning (for eksempel ned på grunnkrets-nivå, og gjerne aldersgrupper) og har få hull eller mangler. Mange av datakildene vi bruker, som blant annet inntektsstatistikk, har forholdsvis høy standardavvik. Dette betyr at vi ikke regne ut fotavtrykket til en enkeltinnbyggere, vi kan kun si noe om sannsynlig gjennomsnittsfotavtrykk.

For å se noe om hvor gode data vi bruker, bruker vi en datakvalitetsindikator som du kan se i kartet. Nivåene er som følger:

  1. Nivå 1 – beregningen er kun basert på inntekt- og befolkningsdata. Tilgjengelig for alle kommuner.
  2. Nivå 2 – beregningen er basert på flere offentlig register som Matrikkelen og Motorvognregisteret. Tilgjengelig for foregangskommuner som ikke enda har signert databehandleravtale.beregningen er basert på flere offentlig register som Matrikkelen og Motorvognregisteret. Tilgjengelig for foregangskommuner, som ikke har signert databehandleravtale.
  3. Nivå 3  – beregningen er basert på offentlig register og register som krever databehandleravtale, som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Databehandleravtalen tillater oss å koble sammen flere registre for å lenke f.eks. informasjon om antall som bor i en husstand med boligstørrelse og hovedoppvarmingskilde, slik at nøyaktigheten til beregningen øker betraktelig. Tilgjengelig for foregangskommuner som har signert databehandleravtale.
  4. Nivå 4  – beregningen bruker aggregert data fra private kilder som energi og bank. Foreløpig ikke tilgjengelig.
  5. Nivå 5 – vil ble definert etterhvert som vi tar i bruk enda flere datakilder, som statistikk om matforbruk, gjenbruk, osv. Foreløpig ikke tilgjengelig.

For å kvalitetssikre dataene gjør vi flere grep.  Sensitivitetsanalyser for å finne ut hvilke parametre som gir mest utslag, slik at vi kan fokusere på å få disse datakildene så gode som mulig. Kvalitetssjekk, hvor vi beregner hvilke faktorer som dominerer fotavtrykket til et område. Dermed kan vi gi info om hvorfor et område har høyt eller lavt fotavtrykk.

3. Beregninger per kategori

I dette kapittelet kan du lære mer om algoritmen vi bruker til å beregne fotavtrykk per hovedkategori: mat, energi, transport, forbruk av varer og tjenester, og offentlig utslipp. Vi oppsummerer også hvilke datakilder som brukes i kartet nå, og hvilke vi planlegger i framtiden.

3.1 Mat

3.1.1 Beregningen

Kalkulatoren vår bruker mengden kalorier konsumert av en person som en indikatorer for klimagassutslippene, hvor det gjennomsnittlige daglige inntaket for en nordmann er rundt 2700 kcal. Kaloriene fordeles på ulike matvarekategorier, og CO2-intensiteten for matvaren brukes til å finne fotavtrykket. Basert på en detaljert kostholdsstudie, har vi valgt i første omgang å regne barn i alder 0-17 år som 65% av en voksen.

Vi har brukt Aurelie Stamms studie av gjennomsnittlig klimafotavtrykk i et norsk kosthold som utgangspunkt for mengden av hver matvaregruppe som utgjør en enkeltpersons kosthold. Vi bruker seks hovedkategorier for matvarer; korn, frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, og drikkevarer. Dette blir igjen brutt opp i en rekke underkategorier. Ved hjelp av en omfattende liste av matvarer og tilhørende CO2-intensiteter, kan vi regne ut fotavtrykket til et gjennomsnittlig norsk kosthold ved å gange sammen hvor mye du spiser i hver kategori med utslippene det utgjør. Utslippene er basert på gjennomsnittstall fra livssyklusanalyser, spesifikt for Norge der dataene finnes.

Matavfall beregnes ved å bruke en avfallsfaktor for hver av de 22 underkategoriene på mat For den norske datakilden, er disse tallene hentet fra rapporten Matsvinn i Norge” (Norsus og Matvett, 2021), og brukes til å differensiere mellom hvilke kategorier som har en høyere eller lavere andel av matsvinn. For andre datakilder, bruker vi én avfalls faktor som antas å gjelde for alle matkategorier. Det å redusere matavfall reduserer det totale fotavtrykket til den enkelte. Matavfall kan deles inn i hvor matavfallet skjer: matavfall i forsyningskjeden (i matvareindustrien, i distribusjonsleddet og i matbutikkene), og i husholdninger. 

Transport av mat har særskilt påvirkning på miljøet. De CO2-ekvivalent faktorer Ducky bruker inkluderer transport relatert til karbon utslipp inn til Norges grenser.  Transport til forbruksstedet tas hensyn til ved å legge til 10% til det totale fotavtrykket (basert på Hamilton et al.) 

Ducky´s Vår modell konstruerer vegetarisk og vegansk kosthold ved å fordele om kalorier fra kjøtt og evt meieriprodukter til relevante kategorier

3.1.2 Datakilder for mat og drikke

I tillegg til generelle datakilder, er datakilder knyttet til mat hentet fra Helsedirektoratet; NTNU; Matvett og Folkehelse England. Vi har nylig tegnet et samarbeid med Matvett for å få mer nøyaktig data på matsvinn. 


En fullstendig oversikt over våre datakilder finner du her.

Foreløpig er det kun andel barn som gjør at mat fotavtrykket i en region skiller seg fra en annen. I framtiden planlegger vi å forbedre beregningen ved å:

  1. Gjennomføre spørreundersøkelser i deltakende regioner om mengden kjøtt og meieriprodukter i kostholdet, da dette driver matfotavtrykket.
  2. Samarbeide med matbutikker og -grossister for å få tilgang til data om salg av matvarer i ulike kategorier.

Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

3.1.2 Datakilder

Foreløpig er det kun andel barn som gjør at matfotavtrykket til en region skiller seg fra en annen. Vi har nylig tegnet et samarbeid med Matvett for å få mer nøyaktig data på matsvinn. 

I framtiden planlegger vi å forbedre beregningen ved å:

  1. Gjennomføre spørreundersøkelser i deltakende regioner om mengden kjøtt og meieriprodukter i kostholdet, da dette driver matfotavtrykket.
  2. Samarbeide med matbutikker og -grossister for å få tilgang til data om salg av matvarer i ulike kategorier.

Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

3.2 Energi

3.2.1 Beregningen

Beregningen av energiforbruk deles inn i oppvarming av hus, oppvarming av vann, strøm til lys, og strøm til øvrige apparater. Vi beregner først et totalt energiforbruk for husholdningen basert på boligtype, størrelse og byggeår, så fordeler vi på de ulike subkategoriene. Viktige kilder her er SSBs Energibruk i husholdningene, forskning på energiforbruk som funksjon av boligens alder (Sandberg m.fl. (2016)), og NVEs forholdstall for energibruk i bygg.

Strømmiks

I Norge kommer hovedandelen av energiforbruk fra strøm. I Duckys beregning bruker vi gjennomsnittlige utslipp fra europeisk strømproduksjon. Vi bruker data fra Eurostat om den faktiske månedlige strømproduksjonen ved ulike energikilder. Dette kombineres med utslippsfaktorer for hver energikilde, samt en faktor som beskriver tap mellom produksjon og forbruksleddet. I nåværende beregning brukes en løpende gjennomsnitt for 2021 på 293 gCO2 eq/kWh

Ducky er klar over at dette er et diskusjonstema og har utredet vårt standpunkt i et eget dokument som du finner her. På sikt vil det bli mulig for proffbrukere å justere strømmiks inne i plattformen.

Oppvarming

Energiforbruk i oppvarming varierer med type hus, antall mennesker som bor der, og når huset var bygd og sist renovert. Et rekkehus bygd i 2012 med to personer bruker sannsynligvis mye mindre energi enn en familie på seks som bor i en stor enebolig fra 1917.

Nordmenn får oppvarming fra en rekke forskjellige kilder, inkludert elektrisitet, vedovn, varmepumper og fjernvarme fra avfallsforbrenning. Hver varmekilde er tilegnet en CO2-intensitet som vi bruker til å finne fotavtrykket. Varmepumper gir økt effektivitet av strømforbruk etter tall fra Enova.

I forbindelse med oppvarming må vi også vurdere utslipp av biogen CO2, som er karbon produsert fra forbrenning av materialer som er en del av den naturlige karbonsyklusen (dvs. IKKE fossilt brennstoff, som f.eks. ved). Selv om forbrenning av trær som har absorbert karbon i løpet av levetiden forblir innenfor den karbonsyklusen, øker det fortsatt konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, og bidrar til klimaendringer på kort sikt, så disse utslippene må også tas med i betraktningen. 

Basert på en norsk studie om effektiviteten ved å brenne gran, beregner vi at bruk av biogent brennstoff har kun 60% av oppvarmingseffekten til karbon fra fossilt brennstoff, slik at bioenergi vil ha et vesentlig lavere klimafotavtrykk. 

Vann

Oppvarming av vann estimeres ut fra antall mennesker i husholdningen og gjennomsnittlig dusjvaner. 13% av energien brukt i en gjennomsnittlig norsk husholdning går til oppvarming av vann.

Belysning og øvrige apparater

Strøm til belysning og øvrige elektriske apparater står for henholdsvis 5% og 15% av det totale strømforbruket.

3.2.2 Datakilder

Vi bruker nå Matrikkelen og Folkeregistreret for å kartlegge husstørrelse og oppvarmingskilde per husholdninger per grunnkrets. For kommuner som har signert databehandleravtale vil disse dataene kunne lenkes til informasjon om husstandsstørrelse, noe som gir økt nøyaktighet i beregningen.

Vi samarbeider også nå med Fjordkraft og Wattn som kommer til å forsyne oss med faktisk statistikk på energiforbruk, som vil øke nøyaktigheten på modellen ytterligere. Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.

3.3  Varer & Tjenester

3.3.1 Beregningen

I kategorien varer & tjenester  finner vi klimautslipp fra alt av forbruk som ikke er relatert til mat, strøm og transport. Vi beregner det gjennomsnittlige forbruket til en husholdning basert på inntekt. Statistisk så sparer de fleste veldig lite, derfor har vi en foreløpig antagelse om at all inntekt blir brukt i løpet av et år. 

Skatt er trukket fra bruttoinntekten basert på generelle skattetabeller, og resterende inntekt fordeles etter forbruksmønster fra Forbruksundersøkelsen fra SSB. Vi har definert 46 ulike forbrukskategorier med tilhørende CO2-intensiteter. Relativ forbruk i ulike kategorier varierer med husholdningssammensetning.

Vi jobber for tiden med å forbedre modellen for beregning av fotavtrykk på langsiktige investeringer som bolig.

3.3.2 Datakilder

Inntekten er hoveddriveren til forbruksfotavtrykket, og vi henter inntektsstatistikk fra TietoEvrys Kredittinforamsjonsdatabase. Dataene har betydelig høyere oppløsning ( vi kan hente ut inntekt per husholdsningstype) for kommuner som har signert databehandleravtale.

Dessverre oppdateres SSBs forbruksundersøkelse kun hvert 10. år, og forbruksmønster varierer mye mer enn hva denne statistikken tilsier. For å få bedre forbruksstatistikk, samarbeider vi nå med SpareBank1 MidtNorge, og vil etterhvert motta aggregerte forbruksdata som vi kan bruke til å forbedre beregningen.

Som kommune kan du bidra til økt nøyaktighet ved å rekruttere banker i din region til å bidra til prosjektet.

3.4 Transport

3.4.1 Beregningen

Vi beregner transportfotavtrykket ved å ta for oss bilreiser, kollektivreiser, og flyturer hver for seg.

For å beregne fotavtrykket for bilbruk bruker vi data fra Motorvognregisteret om kjøretøy per husholdning. Deretter bruker vi data fra SSB om gjennomsnittlig kilometer kjørt per år for ulike kjøretøystyper for en gitt kommune til å regne ut passasjerkilometer reist med bil for hver husholdning. Til slutt bruker vi en faktor for CO2 utslipp per passasjerkilometer for å finne fotavtrykket. 

Fotavtrykket til kollektivreiser baseres foreløpig på SSB data om reiser per innbygger i ulike områder. Vi bruker disse dataene til å finne passasjerkilometer per år med ulike kollektivtransportmetoder, som vi så kan regne om til fotavtrykk med CO2-intensiteter.

Faktorene for CO2 utslipp for bilbruk er basert både på gjennomsnittlige direkte utslippsdata for hver kommune fra Motorvognregister, samt indirekte faktorer som tar høyde for hele livssyklusen til bilen. Vi antar at biler er kjøpt og brukt i en gjennomsnittlig levetid (200 000 km), og inkluderer kostnadene ved bilproduksjon fordelt over livet til bilen i beregningen vår. Våre faktorer for utslipp relatert til å eie og kjøre bil er i stor grad basert på denne EU-rapporten.

Fotavtrykket til kollektivreiser baseres foreløpig på SSB data om reiser per innbygger i ulike områder. Vi bruker disse dataene til å finne passasjerkilometer per år med ulike kollektivtransportmetoder, som vi så kan regne om til fotavtrykk med CO2-intensiteter.

Fotavtrykket til flyreiser er foreløpig basert på gjennomsnittlig flyvaner til en nordmann: en utenlands tur i Europa hvert år samt en innenlandsflyvning. Dette gir et antall passasjerkilometer reist for hver person, som vi igjen knytter til CO2-intensiteter for å fly.  Faktoren for CO2 utslipp for flygning kommer fra DEFRAs faktorer for direkte utslipp, kombinert med en høydefaktor som beskriver økningen av strålingskraften i høyden, og en indirekte faktor som redegjør for utslipp knyttet til produksjon av flydrivstoff. Det er viktig å understreke at på nåværende tidspunkt er fotavtrykket for flyvning lik for alle nordmenn – vi trenger bedre datagrunnlag før vi kan si noen annet.

3.4.2 Datakilder

Vi bruker nå direkte utslippstall for den norske bilparken fra Motorvognregisteret, sammen med indirekte livssyklus-tall for produksjon, vedlikehold og end-of-life for biler, for å finne utslippsfaktorer som er spesifikke for hver kommune. Dette kombinerer vi med statistikk om kjørelengde per år og per biltype fra SSB for å beregne fotavtrykket til biltransport i hver kommune.

Vi henter også data om bruk av offentlig transport fra SSB, som vi kombinerer med utslippsfaktorer for å beregne fotavtrykket til offentlig transport.

I framtiden vil vi samarbeide med kollektivtransport og flyselskap for å få regionale reisedata.

4. Offentlige utslipp

Offentlig utslipp er generert av veibygging, vedlikehold av sykehus, og andre offentlige tjenester levert ved hjelp av skattepenger, og fordeles i vår modell per innbygger i kommunen. Utslippene har tre kilder: forbruket til kommunen, forbruket til fylkeskommunen og forbruket til staten.Asplan Viak beregner hvert år utslippet til kommunenes virksomhet i Klimakost. Vi bruker disse dataene gjennom vårt samarbeid, og fordeler disse utslippene per innbygger i kommunen. Foreløpig er dette tallet en gjennomsnitt for hele Norge; på sikt vil tallet være kommune-spesifikk.